Alt om AAC-filer

AAC står for Advanced Audio Coding og er en komprimeringsmetode med tap for lydfiler. Den gir ofte bedre lydkvalitet enn MP3 ved samme bithastighet, og er spesielt mer effektiv ved lavere bithastigheter. I dag er AAC standarden på Apple-enheter, i YouTube-videoer, på Nintendo- og PlayStation-spillkonsoller samt hos mange strømmetjenester.

Historie og utvikling

AAC ble utviklet av et konsortium av kjente selskaper, blant annet Fraunhofer IIS (utvikleren av MP3!), og ble offisielt vedtatt som standard av Moving Picture Experts Group (MPEG) i april 1997. Den første kommersielle bruken fant sted allerede i 1997, da AT&T lanserte en digital musikkbutikk med AAC-filer. Det egentlige gjennombruddet kom imidlertid først i 2003, da Apple lanserte iTunes Store (i dag Apple Music) og brukte AAC som musikkformat her.

Teknisk utvikling

Siden den første versjonen har flere utvidelser blitt lagt til AAC-standarden. I dag skiller man mellom:

• AAC-LC (Low Complexity) – det mest utbredte profilet, standard i iTunes og de fleste strømmetjenester
• HE-AAC (High Efficiency) – optimalisert for lave bithastigheter, bruker Spectral Band Replication (SBR); definert i 2003
• HE-AAC v2 – supplerer Parametric Stereo for enda lavere bithastigheter; definert i 2004/2006
• AAC-LD (Low Delay) – for sanntidskommunikasjon som VoIP; definert i 2000
• xHE-AAC (Extended HE-AAC) – den nyeste varianten, kombinerer tale- og musikkodering for adaptiv strømming

Patenter og lisensiering

I motsetning til MP3, som har vært patentfritt siden 2017, er AAC fortsatt underlagt patentbeskyttelse. Patentinnehaverne inkluderer blant annet Fraunhofer, Dolby, Sony, Philips og Microsoft. De siste grunnpatentene for AAC utløper forventningsvis i 2028, mens patenter for utvidelser som HE-AAC gjelder frem til minst 2031.

AAC vs. MP3

AAC ble utviklet for å erstatte MP3. Teknisk sett har dette lyktes; AAC bruker mer effektiv komprimering og et forbedret psykoakustisk modell, og kan dermed bedre skille mellom hørbare og ikke-hørbare lydkomponenter. I praksis betyr dette at AAC kan levere mindre filer med samme kvalitet eller bedre kvalitet med samme filstørrelse. Likevel klarte ikke AAC å fortrenge MP3; tidsforspranget var for stort og de tekniske forskjellene for små. Dermed eksisterer begge formatene side om side i dag, hvert med sine egne fordeler.

Kilder

• Wikipedia: Advanced Audio Coding
• Fraunhofer IIS: MP3 og AAC forklart (PDF)